Hvordan Mai Cheng ble kunstner under kulturrevolusjonen
Selv om kulturrevolusjonen hadde lite med kultur å gjøre, gjorde den Mai Cheng til kunstner. Dette forteller hun om i boken Overlevelseskunst. Her beskriver hun ikke bare sin oppvekst i Kina på 60- og 70-tallet, i en tid med store motsetninger og omveltninger. Hun viser også hvordan feng-shui, kinesisk historie og europeisk kulturarv har vært med på å påvirke hennes kunstneriske uttrykk.
Som fjortenåring bor hun helt alene i en stor leilighet i Beijing. Kulturrevolusjonen er i full gang, og hennes ”reaksjonære” mor er blitt arrestert og fengslet. Resten av familien er sendt til ”omskolering” ute på landsbygda. Selv våger hun knapt å gå på skolen, men hun bruker dagene på å tegne og male. Hun studerer de kalligrafiske mestrene. Hennes klassekamerater – rødegardistene – er opptatt av å ødelegge det mest verdifulle i Kinas historie, men selv holder hun fast ved den gamle kulturen. I denne gripende boken får vi vite hvordan kunsten redder livet hennes.
Etter kulturrevolusjonen blir kunstakademiet gjenåpnet, og Mai Cheng er blant de første som kommer inn. Hun begynner på en lovende karriere som kunstner i Kina, men så får hun se en utstilling med bildene til Edvard Munch. Hun bestemmer seg for å reise til Norge.
I dag har hun sitt atelier i Frankrike, og hvis det finnes internasjonale kunstnere, må hun være en av dem. Boken er illustrert med 36 malerier som viser hvordan hun har skapt en syntese mellom øst og vest, mellom det som er nytt og det som er gammelt, og ikke minst mellom skriften og bildet. Gjennom bruken av piktogrammer, symboler og arketyper fra alle verdens hjørner og hele vår historie, lager hun Feng-shui Kunst. Den er ikke kinesisk, ikke norsk, ikke fransk. Læren om feng-shui har sitt utgangspunkt i Kina for rundt 4000 år siden, men det betyr ikke at den er knyttet til noe spesifikt sted eller tidsrom. Den er like global som vinden og vannet.