Feng-shui: Landskapets betydning

I det gamle Kina mente man at menneskene, himmelen og jorden utgjorde en slags universell treenighet. Det var som om man visste – eller ikke visste, men ante, og etter hvert så mange beviser på det – at jorden, vannet og vinden øvet sin innflytelse på menneskene og var med på å bestemme deres liv.

Kineserne var ofte hjemsøkt av naturkatastrofer – jordskjelv, oversvømmelser og tørke – noe som sikkert bidro til å forsterke dette inntrykket. Det var tydeligvis ikke nok med egne anstrengelser og beslutninger, for det lot til at både himmelen over hodet på dem og jorden under føttene deres blandet seg inn i og noen ganger avgjorde hvordan det skulle gå.

Denne vage og overtroiske følelsen utløste en rekke undersøkelser med sikte på å kartlegge nøyaktig når, hvor og hvordan himmelen og jorden øvet sin innflytelse på menneskenes virksomhet. Den kinesiske geomantikken – det vi i dag kaller feng-shui – er et resultat av disse mystiske undersøkelsene.

Det finnes også andre resultater, mange andre, som på grunn av sitt felles opphav henger sammen og glir over i hverandre, slik at tankegangen bak feng-shui ved første og for så vidt også ved andre blikk kan forveksles med prinsippene i taoismen, med kravet om at yin og yang skal være i balanse, med det destruktive og det produktive i de fem grunnelementene, med de åtte kompassretningene og med den kinesiske astrologien, bare for å nevne noe. Hva vi i Vesten mener med feng-shui, er i det hele tatt bare en liten del av alt dette, for vi er først og fremst opptatt av det som sier noe om boligene våre – hvordan de bør ligge i terrenget, eller hvordan de bør innredes. I vår jakt på rikdom og lykke er vi etter hvert kommet til den oppfatning at vi bør uttrykke oss selv gjennom boligene våre, at vi bør demonstrere vår fremgang og til og med vår personlighet gjennom de tingene vi omgir oss med til daglig, og feng-shui har faktisk noe å bidra med på dette området. Egentlig ganske mye, selv om tankegangen til de gamle kineserne viser seg å ha vært stikk motsatt: Boligen skulle ikke være et uttrykk for vår fremgang, men tvert imot sørge for at denne fremgangen fant sted.

Tankegangen bak feng-shui er egentlig fryktelig gammel. Minst dobbelt så gammel som kristendommen. Ifølge den kinesiske historikeren Sima Qian (145–85 f. Kr) ble en ekspert på denne kunsten konsultert i forbindelse med at den gule keiseren skulle inndele landet i forskjellige byer og provinser, noe som skal ha skjedd for rundt 4600 år siden.

Det eldste verket om feng-shui som er bevart, heter Boken om gravsteder og er skrevet Guo Pu (276–324), som vi siterer i det følgende. Det er her vi støter på uttrykket feng-shui for første gang. ”Når det gjelder prioritering,” skrev han, ”så er det aller viktigste å sikre shui (vann), og det nest viktigste å beskytte mot feng (vind).”

Denne boken handler (som det fremgår av tittelen) om den ideelle plasseringen av gravsteder, så igjen var tankegangen annerledes enn den vi i dag forbinder med feng-shui: For de gamle kineserne dreide det seg ikke om hjemmet til de levende, men de døde. Det var et tema de gamle kineserne la stor vekt på. De trodde at de levende kunne motta en slags kraft (som de kalte qi) fra de døde, og at de på denne måten kunne påvirkes av sine forfedre i minst tre generasjoner bakover. Derfor var det viktig å behandle de døde med respekt. De måtte ikke bare begraves på riktig måte, men også på et gunstig sted. Et sted med god feng-shui.

De tider er imidlertid over. Boken om gravsteder ble skrevet for mer enn 1700 år siden, og i dag tenker vi som sagt annerledes. I dag tror vi ikke at våre forfedre kan påvirke livene våre, og vi bryr oss ikke så mye om hvordan gravene deres er plassert. La oss være realistiske. I dag er vi inne i et helt annet årtusen, og naturligvis har vi en helt annen, og mye bedre, forståelse av virkeligheten.

Eller har vi det?

Vi vet i hvert fall at talent og intelligens til en viss grad er arvelig. Det er et vitenskapelig faktum som også ser ut til å gjelde helse: Om våre forfedre var sunne og sterke, så blir vi det antagelig selv også.

Og om de var rike, så har vi kanskje arvet noe? Dette er ikke bare en del av kapitalismen, men nesten noe biologisk. Enhver generasjon ønsker å overføre sine verdier til den neste. De fleste foretrekker å bygge videre på det de har fått. Det er omtrent like naturlig som om å vise respekt for sine forfedre. Omtrent like grunnleggende som at vi ikke bør glemme hvor vi kommer fra. Eller som kineserne sier: ”Når du drikker vann, så tenk på kilden!”

Mai Chengs atelier ligger i Menton i Frankrike, og her er kirkegården plassert på det fineste stedet i hele byen. De døde har en vid utsikt utover Middelhavet. De er begravet på en høyde, men takket være landskapet er de beskyttet mot vinden fra Alpene. Kirkegårdens utforming og beliggenhet samsvarer fullstendig med de anvisninger Guo Pu ga i Boken om gravsteder. Dette blir nevnt fordi det viser at tankegangen bak feng-shui ikke er knyttet til et bestemt sted (Kina) eller en bestemt tid (Jin-dynastiet), men ser ut til gjelde overalt og til alle tider, nesten som en naturlov.

Heller ikke er den begrenset til gravsteder. Langt ifra. Den perfekte kirkegård kunne like gjerne vært tomten til en bolig, eller til og med et palass:

Ideelt sett bør man ha vann foran og åser i bakgrunnen. Åsene i bakgrunnen bør være bundet sammen med årene til en fjellformasjon som har reist en lang vei før den når frem til stedet. Vannet bør bøye seg rundt stedet, og rett foran bør det være en vid og åpen plass.  Den bør ende i en bakke, slik at vannet kan renne vekk fra stedet.

Denne tomten må jo være en huseiers drøm. Hvem vil ikke gjerne bo med utsikt over vannet og med åsene i bakgrunnen? Eller for å snu det på hodet: Hvordan føles det å bo på et sted der utsikten er blokkert? Hva om vi ser rett inn i en fjellvegg? Kan vi tenke fritt hvis vi føler oss innelukket? Er det ikke innlysende at både vår arbeidsinnsats og våre fremtidsutsikter blir påvirket av omgivelsene?

Folk flest bor i dag i en by. Mange har ikke annen utsikt enn nabobygningen. Kontakten med naturen er borte, og derfor er det ikke til å undres over at moderne mennesker til en viss grad er blitt fremmede overfor den samhørigheten og harmonien som ofte finnes mellom gamle byggverk og deres omgivelser.

Å forstå hvorfor samtlige palasser og nesten alle offentlige bygninger i Kina ser ut til å være vendt mot syd, er heller ikke lett for et moderne menneske. Dette gjelder forresten ikke bare i Kina. Det gjelder nær sagt overalt. Til og med i Norge, i hvert fall utenfor byene, ser det ut til at de fleste gamle hus ligger sydvendt. I gamle bøker om feng-shui forekommer det uttrykk som ”å vende seg mot syd og utnevne seg selv til keiser”, men det står ikke mye om årsaken til at akkurat denne retningen er gunstig.

Svaret er imidlertid innlysende. Det er så innlysende at det antagelig bare er et moderne bymenneske som kan få seg til å stille spørsmålet. Våre forfedre som levde uten sentralfyring og klimaanlegg, visste godt at et hus som vendte mot syd ville absorbere mest sollys i løpet av vinteren. De visste også at solen fra vest ville kaste sin skygge over forsiden av huset, slik at man unngikk den verste heten om sommeren. De gamle ekspertene på feng-shui understreket at man alltid måtte beskytte seg mot vinden (den kunne føre til at qi-energien blåste bort!), men tilføyde at det fantes både yin-vinder og yang-vinder, og at sistnevnte kunne være ganske gunstig for de levende. Det er en vind som føles mild og varm, og den kommer gjerne fra syd, sydøst eller øst, altså enda et argument for å la huset vende mot syd.

Og her er vi ved det første poenget: Feng-shui lærer oss det vi allerede vet, eller det som våre forfedre i det minste har visst. Opp gjennom historien har alle mennesker, såfremt de har fått muligheten til å velge, bygget sine hus mot syd. De har lett etter tomter som er beskyttet av åser eller fjell på alle andre kanter. De har foretrukket å se utover vannet, enten det nå er en elv eller et hav. De har skjønt hva god feng-shui dreier seg om. Til en viss grad er det bare sunn fornuft.

Det andre poenget er at de fleste mennesker slett ikke har hatt denne muligheten til å velge. Særlig ikke i dag. Det sier seg selv. De aller beste stedene med hensyn til terreng og beliggenhet er jo bygget ut for lenge siden, og de husene som står der, er antagelig fryktelig kostbare. Særlig hvis de ligger i byen, eller i nærheten av en by. Det er dessverre sånn at jo bedre feng-shui et sted har, desto mer uoppnåelig er det. Slike steder er i klart mindretall.

Men det betyr ikke at alle de andre stedene bør unngåes, eller at de som bor der er dømt til å mislykkes. Heldigvis ikke. For selv om de tre tingene som enhver eiendomsmegler legger størst vekt på, nemlig beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet, også utgjør grunnlaget for god feng-shui, så er det ikke fullstendig avgjørende. Beliggenhet utgjør bare halvparten – eller egentlig bare en tredjedel – av den kunsten som kalles feng-shui. Mennesket og himmelen er nemlig akkurat like viktig som jorden, ifølge klassisk feng-shui: ”Himmelen kan ikke komme i balanse uten mennesket, og jorden kan ikke lykkes uten mennesket.”

Dette betyr antagelig at det er opp til mennesket å oppdage hva som er feil og deretter sørge for at det blir rettet opp. Mennesket kan både endre på jorden og på den bygningen som skal ligge der, slik at den samsvarer bedre med sine omgivelser. Om tomten er for bratt, kan den kanskje flates ut. Og om den er for lav, kan man muligens fylle på jord og stein. Dessuten kan selve bygningen modifiseres og forbedres og tilpasses de menneskene som skal bo der. Dører kan flyttes. Vinduer kan blendes. Tilbygg kan settes opp eller rives. Vegger kan males i andre farver eller dekkes av kunst. Hele interiører kan endres ved hjelp av kunst. Det er dette som gjør feng-shui så spennende. Ethvert problem har sin løsning. Det finnes et utall teknikker og virkemidler. Alt er opptil menneskets kunnskaper og intuisjon. Derfor er feng-shui en kunst.

Forrige side...

Mer om feng-shui...

nyheter |  omtaler |  feng-shui  |  curriculum  |  utsmykninger  |  bok  |  malerier  |  kontakt  |  hjem
news  |  press  |  feng-shui  |  biography  |  commissions  |  book  |  paintings  |  contact |  home